Finn var intet skolelys, unntatt i tegning og maling. Der var han en kløpper. Da han ble større livnærte han seg derfor med å male portretter av folk. En dag kom en nydelig ung dame i en limousin for å bli portrettert, og sa hun ville bli malt naken. Finn hadde aldri fått en slik forespørsel før, og så litt betenkt ut. Den unge damen så hans tvil og sa:
“ Penger er ikke noe problem. Du får hundre tusen kroner om resultatet blir tilfredsstillende." Glad som han var i penger gikk da Finn med på avtalen, men sa:
“ Jeg må i det minste få lov å beholde sokkene på, for jeg blir så lett forkjølet.”