Presten skulle på fengselsbesøk i et nytt fengsel og tok sin første besøksrunde. Som en del av "bli kjent" delen, synes han det var på sin plass å spørre de innsatte om hvorfor de satt i fengsel og hvor lenge de skulle sitte inne.
Først kom han til en nordmann. Presten spurte hva han hadde blitt dømt or og hvor lang straff han hadde fått.
- Nå skal du høre, svarte nordmannen, jeg hadde en negerfamilie i blokken min som spilte jungeltrommer hele døgnet. Så jeg ble så lei at jeg drepte hele gjengen. Så nå sitter jeg her og soner en fengselsstraff på 2 år etter å ha blitt dømt av dommer Hansen.
Presten var forundret seg over den korte straffen, men gikk videre til den neste innsatte som også var en nordmann og spurte om det samme.
- Nå skal du høre, svarte han, det var en pakistaner som satte seg ved siden av meg på bussen som stinket så mye hvitløk at jeg knivstakk han 30 ganger slik at han døde. Så nå sitter jeg her og soner en fengselsstraff på 1 år etter å ha blitt dømt av dommer Hansen.
Presten ble igjen forundret over den lave straffen for så grov kriminalitet, men måte komme seg videre. Den tredje fangen var en Somalier som var sperret inn på den miste cellen som hadde hverken vann eller kloakk innlagt. Presten stilte det samme spørsmålet på nytt.
- Nå skal do hоrа her, svarte Somalieren, jai syklet uten lys på sykkelen, så dommer Hansen dømte mai til 12 års fengsel.
- 12 års fengsel for å sykle uten sykkel lys? Utbrøt presten.
- Ja, men heldigvis var det i dagslys, for hadde det vært i mørket hadde jai fått livstid ifølge dommer Hansen..
Juan kommer opp til den meksikanske grensen på sykkelen sin. Han har to store poser over skuldrene. Vakten stopper ham og sier:
- Hva er det i posene?
- Sand, svarte Juan.
Vakten sier: – Vi får nå se på det. Gå av sykkelen.
Vakten holder tilbake Juan over natten og får sanden analysert, bare for å oppdage at det ikke er noe annet enn sand i posene. Han frigjør Juan og lar ham krysse grensen.
En uke senere, skjer det samme. Vakten spør:
- Hva er det i posene?
- Sand, sier Juan.
Vakten gjør en grundig undersøkelse og oppdager at posene inneholder ingenting annet enn sand. Han gir sanden tilbake til Juan, og Juan krysser grensen på sykkelen sin.
Denne sekvensen av hendelser gjentas hver dag i tre år. Til slutt dukker ikke Juan opp en dag og vakten treffer på han, på en pub i Mexico.
- Hei, kompis, sier vakten, jeg vet du smugler noe. Det driver meg til vanvidd. Det er alt jeg tenker på for tiden. Bare mellom meg og deg, hva er det egentlig du smugler?
Juan tar en slurk øl og sier:
- Sykler.
