Erna Solberg reiser til Washington for å ha møte med Donald Trump. Etter å ha spist en bedre middag sier Trump:
- Well Erna, I don’t know what you think of the members of your Cabinet, but mine are all bright and brilliant.
- How do you know? spør Erna.
- Oh well, it’s simple», sier Trump.
- They all have take special tests before they can be a minister.
- Wait a second.
Han vinker på Mike Pence og sier til ham:
- Tell me Mike, who is the child of your father and mother, who is not your brother and is
Not your sister?
- Ah, that’s simple Mr. President, sier Mike.
- It is me!
- Well done Mike,» sier Trump og Erna er MEGET imponert.
Etter at samtalene er fullført reiser Erna tilbake til Oslo igjen. På flyet hjemover ble hun sittende og tenke på intelligensnivået til de øvrige ministrene i regjeringen. Tilbake på kontoret ringer hun til Siv Jensen og ber hun komme inn til seg. Jensen gjør som sjefen sier og kommer med en gang.
- Siv, si meg, hvem er barn av din far og din mor, som ikke er din bror, og heller ikke din søster? Jensen tenker og tenker uten å finne svaret.
- Den var ikke grei! Kan jeg få lov til å tenke litt mer på den?
- Erna ønsker å være litt grei med Jensen så hun sier:
- Ja, det er greit. Du får 24 timer!
Jensen går tilbake til kontoret sitt mens hun tenker så det knaker. Etter å ha grublet en liten stund kaller hun sammen staben sin, og legger problemstillingen frem for dem. Men ingen i staben kan komme med noen løsning. Etter 20 timer av 24-timers fristen har Jensen fortsatt ikke komme med noen løsning. Нun begynner å bli svært bekymret, for hun skjønner at denne testen kan bety et være eller ikke være for hun i regjeringen og hun har bare 4 timer igjen til å finne løsningen. Plutselig får hun en lys idè:
- Jeg spør Børge Brende! Han er en ordentlig smarting, kanskje han vet
Svaret!
Jensen skynder seg over til Utenriksdepartementet og inn på kontoret til Børge Brende.
- Børge du må hjelpe meg, sier hun. Erna har gitt meg en vanskelig oppgave, og jeg tror det står om plassen min i regjeringen.
- Hva er problemet da? spør Brende.
- Nå skal du høre, sier Jensen.
- Hvem er barn av din far og din mor, som ikke er din bror, og heller ikke din søster?
- Det er enkelt, sier Brende.
- Det er meg!
- Ja, selvsagt!, sier Jensen og løper tilbake til statsministerens kontor.
- Erna, nå har jeg svaret! Det er Børge Brende!
Erna ser opp på Jensen med et litt sørgelig blikk og sier:
- Det var synd Siv, men svaret er galt. Riktig svar skal være Mike Pence….
Jeg var på Rema 1000 nå på morgenen og kjøpte en pose hundemat, da en dame bak meg i køen spurte om jeg hadde hund. (Hvorfor skulle jeg ellers kjøpe hundemat, liksom?)
Så impulsivt sa jeg;
- Nei, jeg har ikke hund, jeg skal begynne på min Pedigree Diet igjen. Jeg burde kanskje ikke, ettersom jeg havnet på sykehuset forrige gang jeg prøvde! Men jeg gikk ned 25 kilo før jeg våknet på intensiven med masse slanger, nåler og næring intravenøst i begge armer. Jeg fortalte at det var egentlig en perfekt kost og alt du trenger å gjøre er å fylle opp lommene med hundemat og helt enkelt spise en eller to hver gang du kjenner deg sulten. Maten er næringsrik, så det fungerer вrа, så jeg har tenkt å prøve igjen. (Nå må jeg nevne at på dette tidspunkt lyttet ALLE i køen lattermildt til min historie…)
Skrekkslagen spurte hun om jeg hadde havnet på intensiven, fordi jeg hadde blitt forgiftet av hundematen?
- Nei, sa jeg. Jeg gikk ned fra fortauskanten for å lukte en puddel i rompa og ble påkjørt av en bil. Jeg trodde karen bak henne skulle få hjerteinfarkt – han lo så han skreik!!
Tenk over hva du spør meg om og vær forberedt på mitt svar. Jeg har all den tid jeg trenger til å tenke ut skrullete ting å svare.
Juan kommer opp til den meksikanske grensen på sykkelen sin. Han har to store poser over skuldrene. Vakten stopper ham og sier:
- Hva er det i posene?
- Sand, svarte Juan.
Vakten sier: – Vi får nå se på det. Gå av sykkelen.
Vakten holder tilbake Juan over natten og får sanden analysert, bare for å oppdage at det ikke er noe annet enn sand i posene. Han frigjør Juan og lar ham krysse grensen.
En uke senere, skjer det samme. Vakten spør:
- Hva er det i posene?
- Sand, sier Juan.
Vakten gjør en grundig undersøkelse og oppdager at posene inneholder ingenting annet enn sand. Han gir sanden tilbake til Juan, og Juan krysser grensen på sykkelen sin.
Denne sekvensen av hendelser gjentas hver dag i tre år. Til slutt dukker ikke Juan opp en dag og vakten treffer på han, på en pub i Mexico.
- Hei, kompis, sier vakten, jeg vet du smugler noe. Det driver meg til vanvidd. Det er alt jeg tenker på for tiden. Bare mellom meg og deg, hva er det egentlig du smugler?
Juan tar en slurk øl og sier:
- Sykler.
