To karer fra gassverket – en veteran og en ung læregutt – var ute og sjekket gassmålerene til alle husstandene i et nabolag. De parkerte varevognen i enden av gaten og tok husene etter tur. I det nederste huset satt en eldre kvinne og fulgte de to nysgjerrig med blikket.
Etter å ha sjekket måleren hennes på utsiden av huset, sa den eldste karen til den yngste:
- Vet du, jeg er så sprek at jeg kan løpe fra deg når som helst, enda så gammel som jeg er.
- Ro deg ned gamling, det tror jeg ikke før jeg ser det, sier unggutten bråkjekt.
- Greit, da kappløper vi tilbake til bilen.
De beinet av gårde så kjapt de kunne. Brått hørte de løpende skritt bak seg, og så at den gamle damen var i ferd med å innhente dem.
- Hva i huleste, hikste den eldste mannen utmattet.
- Jeg er ikke dum, heller, sa gamlemor.
- Når jeg ser to karer fra gassverket løpe for livet, da har jeg vett til å komme meg unna, jeg også!
Per satt seg ned ved et bord, vinket på en rolig uniformert herre og sa:
- Jeg vil gjerne starte med en gresk salat, også vil jeg ha fritert andebryst med kantarellstuing til hovedrett. Som drikke bestiller jeg like gjerne en flaske med husets rødvin. Og en kaffe hadde vært fint.
Mannen i uniform nikket, smilte litt og sa:
- Sier du det ja, ja jeg er i grunnen sulten jeg også, før han vendte seg og gikk.
- Per var litt overrasket over svaret, men tenkte ikke stort over det. Etter en halvtime uten noen servering fikk Per øye på mannen igjen og sa ampert, nå bestilte jeg mat og drikke for over en halvtime siden, men ingenting skjer. Hva slags sted er dette?
- Beklager sa mannen, men det er ikke stort vi kan gjøre, du sitter nemlig midt i kjøkkenavdelingen på IKEA.