"Har du noen gang sett på andre på din egen alder og tenkt:
'Jeg er glad jeg ikke ser så gammel ut!'.
- Mitt navn er Berit, og jeg satt på venterommet til min nye tannlege. Jeg leste på diplomene på veggen og la merke til navnet hans. Plutselig husket jeg en høy, stilig mørkhåret gutt med det samme navnet som hadde gått i samme klasse som meg, for sånn ca 30 år siden. Kunne han være den samme karen som jeg hadde vært litt betatt av den gangen? Da jeg i midlertidig fikk se han, ristet jeg fort av meg den tanken. Denne halvskallede, gråhårede mannen med det rynkete ansiktet var alt for gammel til å ha vært min klassekamerat.
Etter at han hadde undersøkt mine tenner tok nysgjerrigheten over og jeg spurte om han hadde gått på Bekkevoll ungdomsskole.
Joda, det hadde han, svarte han.
- Når gikk du ut da, spurte jeg.
- Jeg var i avgangsklassen av 1978, sa han.
- Du var i klassen min! smilte jeg.
Han så nærmere på meg. Så sa denne stygge, gamle, halvskallede, gråhåra, feite og ekle mannen:
- Hva underviste du i?
To karer fra gassverket – en veteran og en ung læregutt – var ute og sjekket gassmålerene til alle husstandene i et nabolag. De parkerte varevognen i enden av gaten og tok husene etter tur. I det nederste huset satt en eldre kvinne og fulgte de to nysgjerrig med blikket.
Etter å ha sjekket måleren hennes på utsiden av huset, sa den eldste karen til den yngste:
- Vet du, jeg er så sprek at jeg kan løpe fra deg når som helst, enda så gammel som jeg er.
- Ro deg ned gamling, det tror jeg ikke før jeg ser det, sier unggutten bråkjekt.
- Greit, da kappløper vi tilbake til bilen.
De beinet av gårde så kjapt de kunne. Brått hørte de løpende skritt bak seg, og så at den gamle damen var i ferd med å innhente dem.
- Hva i huleste, hikste den eldste mannen utmattet.
- Jeg er ikke dum, heller, sa gamlemor.
- Når jeg ser to karer fra gassverket løpe for livet, da har jeg vett til å komme meg unna, jeg også!