Det var en kar nordpå som skulle kjøpe seg motorsykkel, av en litt gammel årgang. Selgeren fortalte at det eneste problemet med sykkelen, var at man måtte smøre vaselin på setet, hvis det skulle begynne å regne. Dette var nå overkommelig, tenkte mannen og kjøpte sykkelen…
Neste dag drar den stolte motorsykkeleieren ut på tur. Ved middagstider stopper han ved et lite hus nede ved en skogkant. Han banker på og lurer på om det er mulig å få seg noe å spise. Eieren av huset, en mann i 40 årene, sier at det er greit og ber mannen komme inn. Det første som slår motorsyklisten når han kommer inn, er et kjøkken oppfylt til randen av oppvask, stablet helt oppunder taket.
Huseieren forklarer at her i huset snakker man ikke under middagen, så den som åpner kjeften, må ta oppvasken. Ja, ja, dette var nå greit, så motorsyklisten og resten av familien til huseieren, setter seg til bords. Da oppdager motorsyklisten at huseieren hadde en ganske så vakker datter. Motersyklisten reiser seg fra bordet og drar datteren med seg for en kvikk en på kammerset. Ingen tør si noe, for man hadde vel ikke løst å ta oppvasken. Etter en stund er de tilbake, da ser motorsyklisten at kjerringa i huset heller ikke er så verst og det samme skjer på nytt. Når de er ferdige, oppdager motorsyklisten at det begynner å regne. Han tar derfor opp vaselinboksen som liggеr på innerlomma. Men da reiser faren i huset seg og sier:
- «Nei, nu tar Æ oppvasken!»