To gutter, Веnт og Petter, satt og spilte TV-spill. Plutselig sa Веnт til kompisen sin:
“Du vet, det finnes en enkel måte å få det du vil ha”.
“Åssen”, svarte Petter.
“Si til folk at du vet deres hemmelighet.”
Som sagt så gjort: Petter slutta å spille med en gang, og sprang til faren sin. “Pappa, jeg vet din hemmelighet.” Faren hvisket da til sin sønn:
“Ikke si noe til mamma, her får du en hundrelapp.” Glad som en lerke sprang Petter direkte til mora si. “Mamma, jeg vet din hemmelighet.” Mora sa med engstelig stemme til sin sønn:
“Du må absolutt ikke fortelle dette til pappa, her har du hundre og femti kroner.” Petter ble overlykkelig, og syns dette var den beste ideen noensinne.
Når han så postbudet Karlsen komme forbi, løp han ut og sa til ham:
“Karlsen, jeg vet din hemmelighet.” Postbudet så ham dypt i øynene og slo ut med armene, gråteferdig av lykke.
“Kom og gi pappa en klem.”
En kveld hørte faren at den lille gutten hans ba. ”Gud velsigne mamma, pappa og bestemor. Farvel, bestefar.” Faren synes dette var litt rart, men tenkte ikke noe over det. Neste dag døde bestefaren. Om kvelden hørte faren igjen sin sønn be:
- ”Gud velsigne mamma og pappa. Farvel, bestemor.” Neste dag døde bestemoren. Nå begynte faren å få panikk da han hørte sin sønn på kvelden:
- ”Gud velsigne mamma. Farvel, pappa.” Neste morgen sto faren opp tidlig for å unngå trafikkø, ble igjen på jobb gjennom lunsj og middag, og dro hjem ved midnatt. Han var i live!”
- ”Unnskyld for at jeg kommer så sent, kjære. Jeg har hatt en dårlig dag på jobben”, sa han til kona. ”Du tror DU har hatt en dårlig dag”, svarte hun. ”Da jeg hentet posten i dag lå postmannen død på trappa!”