Skademelding fra murer. Jeg vil med dette svare på din forespørsel om nærmere opplysninger angående pkt.3 i min skademelding. Jeg oppgir "dårlig planlegging" som årsak til ulykken. Du sier i ditt brev at jeg bør forklare mer fullstendig og jeg håper derfor at følgende detaljer vil være tilstrekkelig. Jeg er tidligere murer av yrke. På ulykkesdagen arbeidet jeg alene på taket av et 5-etasjes nybygg. Da jeg var ferdig med jobben, oppdaget jeg at jeg hadde ca. 200 kg murstein til overs. I stedet for å bære steinen ned for hånd, bestemte jeg meg for å fire steinen ned i en tønne ved hjelp av en talje som, heldigvis, var fast i bygningen i 5. etasje. Etter å ha sikret tauet nede på bakken, gikk jeg opp på taket, svingte ut tønna å la steinen oppi. Så gikk jeg ned på bakken igjen og løsnet tauet samtidig som jeg holdt fast for å sikre en sakte og pen firing av de 200 kg med stein. Som du vil se av pkt.2 i skademeldingen er min vekt 60 kg. På grunn av overraskelse ved plutselig å bli rykket opp i luften, mistet jeg selvkontrollen og glemte å slippe tauet. Selvfølgelig fór jeg nokså fort opp langs bygget. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som fór ned med en like imponerende fаrт. Dette forklarer kraniebruddet, de mindre skrammene og det brukne kragebeinet som er nevnt i skademeldingens del 3. Bare noe forsinket fortsatte jeg min hurtige oppstigning og stoppet ikke før 2. Ledd fingre på høyre hånd satt inne i talja som er nevnt i 2. avsnitt av dette brevet. Heldigvis hadde jeg på dette tidspunkt gjenvunnet min åndsnærværelse og klarte å holde fast i tauet, til tross for den pinefulle smerten jeg nå begynte å kjenne. Men tønna med stein traff bakken omtrent samtidig og bunnen falt ut av tønna. Fri for vekten av mursteinene veide tønna nå ca. 20 kg. Jeg viser igjen til min vekt pkt.2. Som du sikkert kan forestille deg, startet jeg nå en hurtig nedstigning langs bygningen. I nærheten av 2. etasje møtte jeg tønna som var på vei opp. Dette er grunnen til de to ankelbruddene, den brukne tanna og de alvorlige riftene i beina og underkroppen. Her begynte lykken å snu seg noe, sammenstøtet med tønna så ut til å ha sinket meg såpass at dette begrenset skadene da jeg falt oppi haugen med murstein og, heldigvis, brakk kun tre ryggvirvler. Dessverre må jeg rapportere at da jeg lå der i smerte på mursteinshaugen, ute av stand til å bevege meg og mens jeg betraktet den tomme tønna 5 etasjer over meg, ble jeg igjen åndsfraværende og slapp dermed tauet - med den følge at tønna igjen kom nedover i stor fаrт og traff meg i mursteinshaugen - over brystet og nesa slik at resultatet ble 10 brukne ribben, brukket nese og inntrykket kjeveben - som nevnt i skademeldingen del 4. Etter denne så ulykkelige hendelse - har jeg gått 90% invalid.
Med høyaktelse Ola B. Olsen Tidl. Murer
Det var en gang en mann som hadde havnet i ørkenen. Etter langt og lenge, var han ufattelig tørst. Han greidde ikke engang å stå oppreist på bena. Han begynte å krype, han krøp noen timer, plutselig fikk han øye på en «kiosk», han krabbet bort til den. Det kom tørt fra munnen hans:
- Kan jeg få et glass vann?
- Nei, her selger vi bare slips, sa mannen i sjappa.
- Slips?!!??? Utbrøt den tørste mannen. – Hva i alle dager skal jeg med slips i ørken?
- Jeg vet hvor du kan få vann, gå ca. en time rett fram der, så kommer du til et hotell. Der har de nok vann, svarte mannen i sjappa. Manne fortsatte å krabbe. etter ca. 1 time kom han til hotellet. Han spurte en vakt utenfor om han kunne få et glass vann før han strøk med, men svaret han fikk var som følgende:
- Nei, her slipper ingen inn uten slips, vi har full dresskode.
I det øyeblikket den tørste mannen fikk høre det, tørstet han i hjel…
Det var en gang en bonde som
Hadde problemer med at kråkene åt opp alle jordbærene hans. Han blei tipsa av en kamerat om en fremragende jeger som ikke bodde så lagt unna. Han ringte jegeren og de avtalte at han skulle komme neste dag for å skyte kråker. Når kommer du, da? lurte bonden. Tja, sånn åtte – ti på halv ni. Presis klokka åtte neste morgen kom jegeren og så skaut de kråker hele dagen. Da kvelden kom var det ennå mange kråker igjen, så de avtalte at jegeren skulle komme igjen neste dag. Du kommer vel sånn åtte – ti på halv ni i morgen også, da? spurte bonden. Ja, det er greit, svarte jegeren. Og neste dag var han der igjen – presis klokka åtte. Så skaut de kråker igjen. Da de hadde holdt på en stund og skulle ha en pause, sa bonden: Jeg la merke til at du skaut med børsa på høyre skulder i går, men i dag skaut du på venstre skuldra. Hva kommer det av? Å, det er det at jeg skyter like вrа på begge skuldrene, så det har ingenting å
Si for meg hvilken skulder jeg bruker. Men hvordan bestemmer du deg for hvilken skulder du skal bruke, da?
Lurte bonden. Jeg pleier å se på kjerringa om morgenen. Liggеr hu på høyre side, skyter jeg på høyre skulder og
Ligger hu på venstre side skyter jeg på venstre skulder, svarte jegeren. Men hva om hun liggеr på ryggen, da? spurte bonden. Da kommer jeg ti på halv ni.
Stakkars mann, sa psykiateren. Kan du fortelle meg hvorfor du drikker så mye?
- Jeg skal forsøke å forklare det hele, sa pasienten.
- Jeg ble forelsket i en enke som hadde en voksen datter. Jeg giftet meg med enka, og en stund senere giftet min far seg med min stedatter. Derfor ble min kone og jeg svingerforeldre til min far.
Etter en stund fikk min stemor, altså min kones datter, en sønn. Og den gutten ble naturligvis min bror, ettersom han er min far’s sønn. Men, han er også sønn til min kones datter, og derfor ble min kone guttens bestemor og jeg ble bestefar til min bror. Så fikk min kone og jeg en gutt, og han ble min fars svoger. Min sønns stesøster er jo da også hans farmor – ettersom min far en hans farfar. Min far er altså mitt barns svoger, ettersom hans søster er fars kone. Jeg er altså bror til min egen sønn. Sønnen min er min farmors nevø og jeg er farfar til meg selv. Jeg er bror til min far og samtidig både sønn og far til ham. Min kone er min stemor, mor, svigerinne og stedatter. Jeg er far og sønn til meg selv!
- Bare fortsett å drikk du, sa psykiateren.
Pokerspill var en populær aktivitet på Moen. Kaptein Andreassen bestemte seg for å få slutt på dette, og tok med seg sersjant Holm for å finne den soldaten som organiserte spillet og tjente meste penger på det.
- Menig 37, du må slutte med dette med én gang! kommanderte kapteinen og ga soldaten en skikkelig reprimande.
- Ja, kaptein! svarte soldaten i stram givakt, – men kan jeg da få lov til å drive litt veddemål isteden?
Kapteinen var litt i tvil om hva han skulle svare på dette og så spørrende bort på sersjanten.
- Gjerne for meg, kaptein, svarte han, – han kan jo ikke loppe rekruttene for penger på samme måte som når han driver pokerspill.
- Kaptein! sa soldaten, – kan jeg få inngå et veddemål med Dem?
- Kanskje, svarte kapteinen, men ba om å få vite mer.
- Jeg vedder 100 kroner på at kapteinen har blå underbukser på seg, sa soldaten.
- OK, svarte kapteinen seiersikker, – jeg vedder samme beløpet i mot.
- Den overordnede tok derpå av seg benklærne og viste hoverende at han hadde hvite underbukser på.
- Ha, ha! lo kapteinen da han hadde fått hundrelappen av soldaten, – menig 37 er jo egentlig en tosk.
- Jeg er ikke sikker på det, svarte sersjanten forsiktig, – for akkurat nå står han utenfor brakka og tar imot den ene hundringsen etter den andre fra de andre soldatene.
- Hva? tordnet kapteinen.
- Ja, hvisket sersjanten, – han har veddet med alle de andre at han skulle klare å få kapteinen til å ta av seg buksene…
En kannibal skulle lære opp sønnen til å jakte, og de la seg i skjul ved en sti hvor det ofte kom folk. Etter en stund kom det en gammel, nokså feit dame, og sønnen var klar for å angripe:
- Pappa, pappa, hun var jo stor og fin, henne spiser vi.
- Nei, sønn, alt for mye kolesterol. Vi venter litt til.
Kort tid etter kom en gammel, tynn dame bortover stien:
- Pappa, pappa, hun som kommer der er vel fin?
- Nei, sønn, bare skinn og bein.
Litt senere kommer en ung, pen dame, perfekte former og ganske
Pen.
- Pappa, pappa, hun er vel fin. Ikke for feit, og ikke for tynn.
- Nja. Faren dro litt på det. – Jeg tror heller vi fanger henne, tar henne med hjem og så spiser vi moren din i stedet..